logo
- en vei til din indre stemme

Mindfulness og forskning

 

Avanserte hjerneskanninger har dokumentert at noen hjerneområder blir mer aktive når personer praktiserer mindfulness. Pannelappene fremst i hjernen - og da spesielt på venstre side- blir mer aktive under mindfulness-meditasjon. Man antar aktiviteten i nettopp dette området bidrar til å dempe frykt, sinne og uro, og å skape en mer positiv tankegang og livsinnstilling. Forsøk har vist at mennesker som aldri har meditert før, kan få en målbar effekt i nettopp venstre pannelapp etter få uker med mindfulness-øvelser.

Det har også de siste årene kommet kliniske forskningsresultater som begynner å avdekke hvordan mindfulness virker på blant annet stress og uro. Forskerne har av den grunn interessert seg mest for de kortsiktige virkningene på nervesystemet, og blant annet klarlagt hvordan blodtrykk kan senkes ved å praktisere mindfulness. Andre studier peker på at mindfulness kan redusere risikoen for blodpropp i hjerte og hjerne, lindre smerter samt styrke kroppens immunforsvar og motstandskraft. (Lotte Juul Nielsen, 2009)


Vårt psykologiske immunforsvar jobber for at vi skal ha best mulig psykisk helse, akkurat som kroppens immunforsvar jobber for at kroppen din skal holde seg frisk. Forskning viser at mennesker med nedsatt psykologisk immunforsvar retter i større grad sin oppmerksomhet mot negativ informasjon, så som triste eller farlige hendelser og ord med negativ betydning. Dette gjør det lettere å forstå hvorfor enkelte mennesker føler seg triste, bekymret og nedfor, mens andre som blir eksponert for de samme tingene, ser ut til å håndtere dette på en annen måte. De kan i større grad se hendelsene som erfaringer og bidrag til økt selvinnsikt, uten å ta ting personlig. Nyere forskning viser at praktisering av mindfulness styrker det psykologiske forsvaret, og ved å praktisere mindfulness endrer vi negative tankemønstre og spor i hjernen.

solnedgang